Gartnere i Russland sådde gulrøtter under vinterforhold, regnet på stabil kjøling for å beskytte frøene. Været endret seg imidlertid, og det ble dagtemperaturer over null og regn som tinte hagebedene. Kilden bemerker at kortvarig varme ikke nødvendigvis betyr at frøene har spirt for tidlig, og tidlighøstplanter kan overleve den første frosten hvis de er dekket av snø.[1]
Hvis gulrøttene allerede har spiret, kan de slite senere i sesongen. Planter som overvintrer som frøplanter vokser ofte til blomstrende stilker innen sommeren, noe som resulterer i grove røtter i stedet for spiselige gulrøtter. Derfor er det risikabelt å stole på denne spesifikke sengen som den eneste innhøstingskilden. Riktig vintersåing forekommer vanligvis på frosset bakke med forberedte jordreserver og beskyttende film til stabil frysing vender tilbake.[1]
Gartnere observerer jordtemperaturen og venter på spirer før de bestemmer seg for om de skal forstyrre sengen. Hvis det ikke vises noen skudd, blir tomten vanligvis uforstyrret. Kilden nevner at tap er mer sannsynlig i år med lite snø eller svingninger i forholdene der snøen smelter og fryser gjentatte ganger.[1]